29 august 2010

Ferm Living og Smileull living

Fredag gikk det litt rundt for meg.
Da ringte en dame fra Westerdals. "Jøss, så fint at de minner folk på at de kan hente opptaksprøven sin!" tenkte jeg. Og så var det ikke det hun ville. De hadde en ledig plass.

En ledig plass? Til meg?
Selv om det var to år og ikke tre som først forespeilet i opptaksprosessen.

Ja! Den ville jeg ha!
For to år er akkurat passe, Westerdals er mer enn passe, det er det jeg har hatt mest lyst til i hele verden i snart et år!

Så klokka ni i morgen tidlig er jeg plutselig Westerdals-student likevel. Jeg, de nye tegneblokkene og MacBook Pro. Væææ og hurra!

Og etter halvannen uke med umulig morgenlogistikk og en suppe av hente-og-levere-i-to-barnehager-i-to-bydeler-og-reise-kollektivt-imellom har vi vært så heldige å få lillebror tilbake i den gamle barnehagen sin, der storebror fortsatt går. Det kjennes fint å legge to og et halvt år med forventninger om snarlig skifte til barnehage i nærmiljøet bak seg, siden det til slutt viste seg at det neppe var håp lenger om å få storebror også inn i barnehagen der vi bor. Nå får de være sammen igjen, der de alltid har vært og der vi vet at de har det bra. <3

I anledning Westerdals-opptaket bringer jeg en liten tekst om Darling Clementine, som i det siste har inngått et samarbeid med Ferm Living. På opptaksprøven skulle jeg skrive om to grafiske designere jeg så opp til, og jentene i Darling Clementine var et enkelt valg.


(Bilde fra www.ferm-living.com.)

Her er teksten fra opptaksprøven:

Jeg har valgt meg den Oslobaserte designerduoen Darling Clementine, som består av designerne Tonje Holand og Ingrid Reithaug. Både stilen deres og måten de har jobbet på, har vært med på å inspirere meg til å satse på å utdanne meg til grafisk designer. En dag for fire-fem år siden satt jeg bak disken i kunstnerkollektivet Skaperverket på Grünerløkka da en av de to kom inn. De hadde med seg vareprøver på kort som de ønsket å selge på kommisjon. Kortene var laget som en collage med utklipp, tegninger og tekst - noen ganske abstrakte, andre mer naturalistiske. Alle med noe nostalgisk over seg.
Det endte med at Skaperverket tok inn kortene til Darling Clementine. Og vi var ikke de eneste. Plutselig dukket de opp overalt, både med de gamle kortene og med nye. Og med andre arbeider. I en bok jeg har om modernisme og folklore i moderne grafisk design, er Darling Clementine representert. De har blant annet designet julekort for Tate Galleries, og samarbeider med det danske interiørfirmaet Ferm Living om puter. De har designet plakater for arrangementet Blårollinger på Parkteateret, og utviklet en grafisk profil for den Larviksbaserte Alen Festivalen. Nå har de også inngått et samarbeid med en produsent av blant annet gavepapir og notisbøker. De har også redesignet den kjente eskimoen til Diplom-Is. Stilmessig plasserer alle arbeidene jeg har sett seg i en nostalgisk retrostil. Både fargevalget og formspråket gir klare referanser til perioden mellom omtrent 1930 og 1960. En støvet blågrønn tone sammen med svart, gulnet hvit og ulike nyanser av rødt preger for eksempel julekortserien fra 2008, som har et geometrisk uttrykk inspirert av Art Deco. Andre kortserier bygger opp et univers av dyrefigurer. Andre ord jeg vil bruke for å beskrive stilen deres, er naivistisk, leken, søt, fylt av fargekontraster, klassisk og nostalgisk. Jeg synes de er tydelige på at de henter inspirasjonen i fortiden, samtidig som de evner å gi designene sine et moderne uttrykk.
Darling Clementine er en inspirasjonskilde for meg både fordi de har en konsistent stil som jeg synes er kul, konsistent og inspirerende, og ikke minst fordi de har hatt tro på konseptet sitt, jobbet målrettet ut fra det - og fått det til.


Grattis, Darling Clementine, med alt dere har fått til, og takk for inspirasjon til farger, former og streker!

23 august 2010

Ny start - i boks!

I dag ble jeg student igjen! (For tredje gang, det er aldri for sent å utvide horisonten.) To år på Norges Kreative Fagskole blir spennende, utfordrende og morsomt. I den anledning har jeg investert i en pengebesparende dings: Ny, fin matboks som skal gjøre det fristende og gøy å ha med gode matpakker på skolen. Ellers er jeg stygt redd for at Oslo sentrums sushiutvalg vil gjøre dype innhogg i lommeboka.




Boksen er fra Blafre, og til jul ønsker jeg meg gul termos med rådyr på!

Giraffdrikkeflasken er Tellef sin nye - han har klart å bruke opp den gamle som han fikk til ettårsdagen. Er litt usikker på om han har skjønt forskjellen på drikkeflaske og hammer. Det har han etter sin mor, som mente at sigg-flasker fint kan brukes som gummihammer for å banke på plass setene i en Allykano. Det mener jeg ikke lenger. Hvil i fred, Sigg!

Og bak står min nye venn MacBook Pro, som jeg kjenner jeg kommer til å bli gode venner med på grunn av den fiffige styreplata (styreflata?)



Og nei, dette er ikke en slange som har buktet seg gjennom nysnø i måneskinn - men et nærbilde av bomullsquiltevatt som er tråklet sammen. Jeg fant ut at jeg hadde nok vatt liggende til å få ferdig mammas teppe dersom jeg bare klippet litt her og la til litt der. I og med at det var så digert ble det enklest å tråkle for hånd. Nå ligger det ferdig lag-på-lag, klart til quilting. Hvis det bare får plass i maskinen...

10 august 2010

Stort og nytt på Storo

Storo Storsenter hadde nyåpning i dag etter en årelang byggeperiode, og selv den selverklærte kjøpesentermislikeren smileull måtte ta turen i dag siden det tross alt ligger i nabolaget *og* jeg uansett skulle på postkontoret. Vel, jeg innrømmer at jeg likte det mye bedre enn før! Veldig mye større senter, og mange nye, flotte butikker som samlet sett gjør Storo mye mer interessant enn det var før.

Av favoritter jeg har savnet tidligere, men som nå er kommet, er:
  • Åhlens - hvis jeg trenger noen basisting til hjemmet, har de det som regel alltid der.
  • Platekompaniet - alltid hyggelig å ha noe bra å høre på når man vasker, syr eller generelt koser seg.
  • Kaffebrenneriet - nam. Tilnærmet avhengig, er jeg redd.
  • Traktøren - skikkelig namnambutikk for kjøkkenskrivere. Jeg er ikke egentlig noen særlig god kokk, men jeg liker å titte på fine kjøkkendingser likevel.
  • Kremmerhuset - litt for romantisk stil på mye av det de har for min smak, men jeg finner morsomme dingser innimellom. Som for eksempel denne kule puta som jeg kjøpte i vinter:

Ellers hadde de fått både sushi (superdyr, jeg blir neppe noen stamkunde!) og min desiderte favorittklesbutikk Noa Noa. Samt lekebutikken Sprell som jeg egentlig fremdeles boikotter etter en ekstremt lite trivelig kundebehandlingsopplevelse for tre år siden.

Om samtlige nye og gamle butikker innen interiørfeltet er det mulig å lese mer på senterets egne sider.

Det jeg savner er nok de mer snåle og rare, frittstående butikkene innenfor interiør. Men det skulle jo bare mangle: Dem vil jeg helst finne andre steder enn på kjøpesenter. ;-)

I sum: For den interiørinteresserte har Storosenteret løftet seg mange hakk!

08 august 2010

Arbeidskrok i bruk

Tilbake fra nydelig helgetur med kano og venner til Vansjø i Østfold. Ingen datt i vannet (i alle fall ikke ufrivillig), ingen telt blåste ned og maurene var langt fra like bitehissige som i fjor. Guttene storkoste seg, sola varmet opp både tær og kinn og det gikk med store mengder pannekakemix og lappemix. Vi prøvde til og med å flambere pannekaker i konjakk på primusen, men kom til at pannekakene smakte best naturell.



Det store prosjektet i uken som gikk var sengeteppet til mamma! Hun fikk det i femtiårsgave for et par år siden, og siden jeg er såpass snar og hurtigarbeidende (Kremt!) har det heldigvis allerede nesten blitt ferdig. Til hytta er mamma glad i blått, hvitt, ruter og striper og koselige gamle skjorter, men siden jeg hadde lite av det men desto mer rødt i striper og ruter snek det seg inn en god porsjon av det også. Jeg synes imidlertid helheten ble ganske passe til en sørlandshytte i sjøkanten.





Bildet illustrerer forresten veldig fint hvordan hagen er blitt i løpet av fjoråret og året. Fra å være et humpete raus med defekt trapp, løvetann, maur og seks tuja, har det faktisk blitt en hel hage! Ja, for dette er faktisk hele hagen... Teppet er 260 ganger 260 centimeter og fikk akkurat plass på plenen.

Jeg satt for det meste og sydde i arbeidskroken. Her er det egentlig ganske trivelig, med stoffer på hylle og stoffer i skuffer og stoffer i kasser og sneller i glass. Den eneste ulempen må kanskje være at macen står rett ved siden av symaskinen, perfekt plassert for distraksjon. Den bidrar imidlertid med musikk til arbeidet... ;) (På bildet er symaskinen pakket pent inn i et skap for anledningen.)



Nå er toppen altså ferdig, og bakstykket ferdig sammensydd, men jeg finner rett og slett ikke stor nok vatt. Jeg har funnet queen size-bomullsvatt i Oslo, men trenger enda større. Den bør være minst 270 cm hver vei. Har noen sett? Har de tilfeldigvis bomullsvatt på stoff&stil så jeg kan forsvare å ta turen innom der? Eller har de eventuelt polyestervatt som er bred nok, så skal jeg saktens vurdere det også.

Jeg hadde tre feriedager denne uka som ble brukt blant annet til å sy og dessuten til å fikse ny blogg. I morgen tidlig begynner hverdagen helt på ordentlig. Godt jeg liker høst, og godt at vi fikk en skikkelig sommerdose denne helga! Ha en riktig god uke, alle sammen.

06 august 2010

Den rotete sannhet - en utfordring

Fredag! Rent og nyvasket hus, like rent og nyvasket ute etter plaskregnet i dag tidlig og småskurene utover dagen. Lykkelinn hadde nyvasket hus på sin liste over 100 ting som gjør en lykkelig, og det er høyt opp på min også. Ryddig er også bra. Men så... Så er det nå engang slik at konseptet "ryddig hus" varer i omtrent halvannet minutt når man har barn. Ikke bare roter barna, men mannen roter også, og jeg selv roter mye mer enn før fordi jeg må slippe ting rett ned for å avverge katastrofer som vannsprut over hele kjøkkenet (Skjedd i dag? Check!) og peisaske utover hele det nyvaskede stuegulvet. (Skjedd i dag? Check!)

Med andre ord: Nei, det ser ikke alltid sånn ut hjemme hos interiørbloggerne som det ser ut på bildene. Særlig ikke hos meg. Sånn så det for eksempel ut i går, før rydding og vasking:



Kjøkken:
Skatoll: Verktøy brukt for mange dager siden.
Gulv: Vinkasser hentet på polet, ment å trekkes med kule stoffer og brukes som lekekasser.
Kjøkkenbord: Balje med rene, krøllete klær samt uspesifisert rot.



Stue:
Gulv: Bamse, pute, duplo og caps fra Fårup sommerland.
Sofa: Puter i vilt kaos. Et par-tre vasker med rene, krøllete klær.
Sofatrekk: Helt nedsegent, subber i gulvet. Kordfløyel er kanskje mykt, men det er usigelig egenrådig.
Bord: Smuler. Halvlest blad. Mer duplo.



Kjøkken:
Benk: Evig rotehjørne som jeg bare har gitt opp, men som jeg forsøker febrilsk å få til å se ryddig ut ved hjelp av kurver, esker og skåler.
Kommode: Skitne barnehageklær. Ubetalte regninger.
Gulv: Flere tomme vinpappkasser.

Og sånn kunne jeg egentlig bare fortsatt... og fortsatt.
I helgen skal vi ut og padle, så kun timer etter at det var strøkent her, er det nå turutstyr over hele kjøkkengulvet. Blandet med små, små riskorn som klistrer seg under sokkene etter at Tellef som vanlig snudde tallerkenen med tikka masala opp-ned.

O lykke!

Og du lurer ikke meg! Du HAR rot, du også! Så bare vis det frem, røp dine menneskelige sider du også og blogg om rotet og de trasige hjørnene!

05 august 2010

Nytt liv til gamle objektiver

Til tross for at jeg fikk min første speilrefleks for 14 år siden har jeg fortsatt til gode å ødelegge noen objektiver. (Betyr det at jeg tar for få bilder eller at jeg behandler tingene mine veldig pent?) Men skulle den dagen komme, da vet jeg herved hva jeg må gjøre med dem!

Jeg må selvfølgelig bruke dem som blomsterpotter!



Foto: Dr Cullen (Nikon-kamera), Kelly Jensen (resten)

Det utrolig morsomme tipset er hentet fra Photojojo. Kanskje det er dette Thor Andreas sitt gamle manuelle kamera rett og slett må gjenoppstå som?

Mønsterfest på stua

I nest siste innlegg i min gamle blogg lovte jeg å vise bilder av hvordan fluktstolen ter seg innendørs. Den står ikke oppslått, det skulle tatt seg ut i den overfylte stua, men den passer ganske bra opp mot veggen.

Puta som skjuler seg i gyngeanda kjøpte jeg i sommer av den utrolig talentfulle Ulla som står bak eye2eye. Ulla er en tusenkunstner som kan lage hva som helst, innbiller jeg meg. Hun er kanskje mest kjent for å lage fantastiske meitaier, men også smykker, vesker, puter, slynger, hårbøyler og fuglene-vet-hva tryller Ulla frem.



Se bare denne nydelige ugleputa!
Og på stereobenken står et fat som jeg kjøpte på Purpur (en av favorittbutikkene mine på Grünerløkka) i vår, oppå en nydelig brikke som jeg har fått fra min venn Helga. Begge finnes det et bedre bilde av i forrige innlegg. Kjære Helga, jeg håper du driver og føder nå!


Sist, men ikke minst må jeg tipse om at Clas Ohlsson selger disse søte skålene til nitten kroner om dagen. Jeg brukte dem til store telys, men jeg vil tro at de passer godt til både godteri og syltetøy og hva som helst annet. Tror kanskje det er mulig å bli lei prikker, men foreløpig står de sterkt både i bakhodet, på kjøkkenet og i hagen her hos meg i alle fall. ;)

Smileull på blogspot - velkommen!



Jeg har flyttet! Heldigvis ikke fra det gode huset vårt og de fine menneskene der, men fra typepad og hit til smileull.blogspot.com. Her virker det som om jeg vil trives, og det håper jeg at både gamle og nye lesere også vil!



På den nye bloggen blir det litt mindre hobby og litt mer interiør enn på den gamle. Og som spent, fersk grafisk-design-student-to-be håper jeg også at jeg får litt studentarbeider å blogge om etter hvert.

Den gamle bloggen min finner du fremdeles på http://smileull.typepad.com.