30 september 2012

Fotoshoot

Selv med gips kan man ta litt av på fotofronten. Særlig når fotoobjektet er nydelig, bare tre uker gammelt, og ligger (nesten) helt, helt stille.

Lille Sigrid er våre beste venners lille, nye, velkomne familiemedlem, og hun tok med seg familien sin hit forrige helg så vi kunne kose, holde, snuse, skravle og fotografere. For en lykke å ha sånne mennesker rundt seg!

Mammaen Gøril og jeg har en lang fotohistorie sammen, men dette var - tro det eller ei - første gang vi har rigget til fotoshoot. Hvorfor i huleste gjorde vi ikke det for fire år siden da vi var i permisjon samtidig med forrige barn? Det var jo så moro!













Sigrid oppførte seg eksemplarisk hele tiden, til tross for at vi (etter de mannlige tilstedeværendes utsagn) var skikkelig slemme mot henne. Ja, for det er jo rimelig ufint å putte noen på et mykt, mykt gotlandsfår og tulle dem inn i et nøstebarnpledd. Jeg ville protestert, helt klart! 



Tøyseklumpen Tellef (alias «Tullef») ville også bli tatt bilde av. 
Klabern!  

Takk for besøket, kjære venner. Kom snart igjen!

26 september 2012

Den perfekte dørvrider

Vårt nye hus er fra 1954. En del detaljer er i god behold, som for eksempel de vakre tregulvene. Men alle dørvriderne så nær som et par stykker er blitt skiftet ut. Den eneste originale i hovedetasjen er dørvrideren til vaskerommet. Jeg fant ikke noe bilde i farta, men nå har jeg jammen funnet noen på nett som er nesten like!

De er fra www.habo.com og er i messing (rart, ser ut som krom, kan det være et belegg utenpå?) med plastgrep.




Og i tillegg til at de er like som vaskeromsdørhåndtaket, finnes de i mange, kjempefine farger! Den vi har er gulhvit. Svart er jo en klassiker fra den tida. Men kanskje knallgul kunne vært noe? Eller den knæsje blå? Så herlige! Mange av de eksisterende dørhåndtakene i huset er veldig slitte og slappe i fisken, så dette hadde vært en real oppfriskning. :) 






25 september 2012

Lyckliga gatan

Jeg synes det tar sin tid å komme i orden, jeg. Det står stadig kasser rundt omkring. Fuglene vet hva som er oppi og hvorfor ingen har tatt seg bryet med å sjekke. Vi har hengt opp to bilder på veggen. De henger helt maplassert i kjellerstua og var det første vi bar inn i huset, og henger bare oppe fordi vi ikke hadde noe sted å sette dem på gulvet i farta. På kjøkkenet er noen ferdigmalte skapdører på plass, mens andre fortsatt er i en utskiftningsklar miks av lakkert furu og mørkeblå. Knagger, det vet vi ikke helt hva er. Og to dager etter at støvsugerhelten (les: Thor Andreas) har måttet til pers, er gulvet allerede så fullt av smuler og hybelkaniner at det oppstår farlige situasjoner når vi utrente krykkegjengere (les: meg) skal forsere det.



Nydelig bilde av kjøkkengangen, sett mot vaskerommet. 
Her er det stort sett bare rot og døde stankelbein. 
Akkurat på bildet ser det ganske bra ut.

Til gjengjeld synes vi at vi har havnet i tidenes triveligste nabolag, med supersnille naboer som stiller opp og tar med storebror til og fra skolen nå som jeg er gipset, med søte små førsteklassekompiser som ramler innom og gjør lekser på kjøkkenbordet, skrubber seg når de spiller fotball på plenen (som garasjeflyttekrana har delvis rasert), foreslår godteri på en mandag eller slår oss voksne ned i ulltøflene (ja, det er gulvkaldt!) i Memory.

Jeg tror nesten ikke det kan bli bedre. Det er ikke noe vi heller vil enn at gutta våre skal vokse opp i et hjem der det er helt lov å ha med kompiser (eller venninner!) hjem, der det er høyt under taket og pølsebod ut kjøkkenvinduet, presskanna og kaffebønnene står klare når foreldrene kommer og henter, der det er lov å hente eplejuice i kjøleskapet selv, og der det simpelthen er fint å være. Når man er seks. Og når man blir seksten.


Små, gode venner på besøk i hengekøya. Hjertet smiler! 


Så får det bare være hauger av plantejord istedet for fakler ved inngangsdøra. Det får være runde kaffekoppmerker på gulvet i gangen og pappesker på stua så lenge mennesker kan trives her. Halve moroa med å flytte er jo å tenke på hvordan man skal få det etterhvert, er det ikke? Jeg liker prosesser, jeg liker endring, jeg liker nye begynnelser.

Brødsmuler under beina har vel dessuten aldri skadet noen. Tenk bare på småfuglene.



Kom innom! For vi blir bare, bare glade! 
Tøfler lånes ut på forespørsel til dem som enten ikke vil fryse på beina 
eller ikke vil kjenne brødsmulene knuse mellom tærne.



17 september 2012

Mæl stasjon

Mens jeg sitter her med beinet høyt og verken får ryddet, vasket, lekt med fireåringen eller ordnet i hagen, kan jeg i det minste sortere bilder på macen. Litt nyttig er det jo!

I sommer var vi på en liten roadtrip i Sør-Norges fjelltrakter. På veien ble det noen morsomme avstikkere takket være Geocaching (veldig morsom og barnevennlig gps-skattejakt, sjekk ut geocaching-nettsiden. Alt du trenger er en smarttelefon med GPS, geocaching-appen og litt jaktinstinkt...). Den kuleste ble til Mæl stasjon på Rjukanbanen.






Både jernbanestrekning og stasjon er nedlagt, men her kan du likevel komme og se på verdens eneste (?) dampdrevne jernbaneferge, Ammonia, spise fabelaktig god kuleis på den sommeråpne stasjonskafeen med sjakkgulv og syveren-stoler, beundre det autentiske interiøret i den lille do-bua utenfor, eller finne litteratur om den sagnomsuste tungtvannsaksjonen som blant andre ålesunderen Joachim Rønneberg gjennomførte under krigen. Aksjonen sørget for at okkupasjonsmakten aldri fikk tak i tungtvannet som ble produsert på Vemork oppe ved Rjukanfossen.






Mange stasjonsbygninger i landet vårt er små perler. Mæl stasjon er definitivt en av disse.
Og geocachen på Mæl stasjon? Den fikk favorittpoeng fra oss! :-)


11 september 2012

Strek i regningen

Er det ikke slik at de som skader seg, er de der overivrige middelaldrende mennene som kaster seg inn i bedriftsidretten og glemmer at de ikke er 20 år lengre?


Vel... Det er ikke bare mennene. Det skjer også med overivrige damer på 32 som burde innse at fysikken har forfalt raskere enn både innlevelsen og teknikken. Sånne damer opplever for eksempel at det sier PANG helt uforvarende, 45 minutter inn i første volleyballtrening på åtte år.



Scene fra et akuttmottak:Turnuslegen: Det kan jo se ut til at du har røket akillessenen. Da må du operere. Jeg: Åh.Turnuslegen: Men jeg vil høre med ortopeden for sikkerhets skyld. Jeg: Okei. *pause*Ortopeden (kommer inn, smiler): Hei. Ortopeden (klemmer på leggen og hælen): Ja, denne er røket. Da har vi to alternativer: Å operere, eller å la naturen gå sin gang og satse på at det gror fint. På unge og spreke mennesker opererer man, så det er i grunnen ikke noe annet alternativ for deg. Jeg: Det tar jeg som en kompliment. Ortopeden: Hehe. Absolutt. Jeg må jo informere deg om at det er en risiko ved alle operasjoner. I dette tilfellet først og fremst infeksjonsfare. Og så er det jo narkose. Men det er i grunnen ikke noe å diskutere. Jeg: Neinei. Okei. Det går nok greit.Turnuslegen: Det var jo bra at jeg ikke skremte deg unødig, da.Jeg: Jeg hadde strengt tatt foretrukket å bli skremt unødig fremfor å måtte legges i narkose og skjæres og sys i beinet.Turnuslegen: Ser den.

Så nå ligger jeg her, da. På sofaen. Med beinet i gips, og venter på at sykehuset skal ringe for å fortelle hvilken dag det blir operasjon. Med fireåringen som husmorvikar, som henter epler og kniver og dvd-er med det største alvor. Foreløpig går det med andre ord helt fint. Men særlig mye graving i hagen, sopptur eller utpakking av kasser blir det jo neppe med det aller første. 

 





09 september 2012

Trappoman

Jeg er en sucker for fine trapper. Jeg tror lidenskapen oppsto den gang jeg hadde ex.phil.-gruppeundervisning i farmasibygningen på Blindern. I andre etasje. Jeg har ingen erindring om hva vi diskuterte inne på det lille rommet, men jeg husker alle de små, støvete flaskene som sto i et skap, og jeg husker trappen. Trappen.



I løpet av Jakten På Nytt Hus kom vi over mange forskjellige trapper. Fellesnevneren for nesten alle husene av litt nyere dato var at trappene var skikkelig nitriste. Helt pregløse, og gjerne helt uten noen form for sammenheng med huset for øvrig. 

I mange av de gamle husene var trappene veldig flotte. Svungne gelendre, bredere førstetrinn, tretrapper med merker og slitasje. Malte trapper og trehvite trapper. Jeg ønsket meg en sånn svungen trapp, med blankt gelender og stasfølelse. 


Men da vi kom inn i huset vårt for første gang, var det ikke en svungen trapp. Det var en helt rett trapp. Likevel var den helt riktig. Fordi den var bred. Kjempebred! Og den hadde glatt, blankt, gråblått gelender som var godt å holde i. Men det beste av alt, det var lyset. Fra de svære vinduene flommet lyset inn, selv på en regnværsgrå aprilettermiddag. Det flommer inn gjennom vinduer i to etasjer, og hver gang vi går i trappen, kan vi kikke ut på hagen. 





På krukkene med lavendel og tomater som står rett utenfor, på eiketreet der hengestolen henger på fine dager, og på nakne bein som løper på terrassen. Det er fint. Så får det heller være at den ikke er buet. Jeg kan leve fint med det. Det er tross alt bare en trapp. 



05 september 2012

Makeover: Det begynner å ligne et kjøkken

Føljetongen hvordan pusse opp et kjøkken uten veldig mye penger og innsats begynner å nærme seg et (foreløpig) punktum. Det eneste som gjenstår nå, er faktisk å male skapdørene. Det burde ikke ta veldig lang tid, men det er rart med det: Når man først venner seg til å være skapdør-løs, går det bemerkelsesverdig fint, og man begynner å trives med å til enhver tid se på halvfulle melposer og tomatpuré som har gått ut på dato.



Kikerter. Mon tro om jeg noensinne kommer til å bruke det? 

Skapene bakerst i bildet er originale fra byggeår. Og skapdørene står altså på et annet rom og blomstrer i sin mørkeblå prakt. Enn så lenge. Mens IKEA-benken som jeg omtalte i et annet innlegg, passet perfekt i hulrommet under.

 Bortsett fra at vi har malt hele rommet hvitt, er det på denne veggen den største forandringen har skjedd. Vi rev overskapene i furu, satte opp IKEA-hyller og monterte ny ventilatorhette. I og med at vi måtte modifisere den for å få den til å passe rundt den mystiske boksen oppe på veggen, og i og med at dette er en litt midlertidig kjøkkenoppussing, gikk vi for billigste mulige variant fra IKEA. Funker topp, og Thor Andreas demonstrerte sine evner som blikkenslager.


Vi hadde egentlig tenkt å male gulvene lys grå, men det rakk vi dessverre ikke før innflytting ettersom vi plutselig måtte til med fire strøk på panelet på veggen. Og panel tar som kjent noe lengre tid å male enn gulv...

Men de åpne hyllene er vi kjempefornøyde med! Her står nesten bare ting som vi bruker daglig, så det rekker ikke å bli støvete. (OK, litt pynt er det!)   Og det ble mye luftigere i et såpass smalt kjøkken.



Kjøkkenet vender ut mot hagen, og har ettermiddags- og kveldssol. Og en egen kjøkkengang i bakkant, med trapp ut til terrassen. Perfekt på sommerstid, det tok oss bare én dag å innse at vi ikke måtte finne på å flytte kjøkkenet til andre siden av huset! 



Stolene etter Thor Andreas sine besteforeldre er med. Den lyseblå fargen passer bedre her enn den gjorde i Disengrenda, så de skal nok få forbli blå! Mens de mørkeblå skapdørene med lekre messingknotter skal få en omgang maling... 


Åpne hyller. Herlig! 




Hyllenes avdeling for mugger, karafler og presskanner er i flittig bruk. 
Skjeene er fra Søstrene Grene og koster under 4 kroner stykket! Dagens tips :) 



Og, JIPPI: Endelig en passende plass til å vise frem fine Clupea fra Figgjo! 



I dag har jeg omsider investert i nytt objektiv til D700-en, ett år etter. Det blir stas å fotografere med et objektiv som yter kameraet mer rettferdighet enn den litt lurvete 50mm-en som jeg kjøpte brukt i India for 400 kroner for 7 år siden. ;) Foreløpig ligger det pent pakket inn i sekken, jeg gleder meg til å få testet det ut i morgen! 

Ha en super kveld!

03 september 2012

Septemberstue

Hallois!
Jeg tok en lang, lang og veldig god sommerferie.

Å flytte innebærer ganske mye jobb, selv om mye av det er lystbetont. Og kombinasjonen maling av hus og eksamensinnspurt på mac gjorde at jeg pådro meg en betennelse i albuen. Ganske ukult, veldig upraktisk og tidvis temmelig vondt. Jeg har styrt unna alt som heter datamaskiner i sommer, men må vel innrømme at det ikke hjalp det grann og at albuen er like vond fremdeles.

Likevel kommer vi oss i hus litt etter litt.

Ingen bilder er hengt opp enda, men det meste av oppholdsrom er i alle fall malt ferdig, og vi har fått flyttet alle møbler inn på riktig rom. Som her i spisestuen, der spisegruppen beleilig skjuler et par kasser og den gamle, fjonge 14-tommers tjukk-tv-en som står i hjørnet bak. (To måneder etter innflytting ser vi fortsatt nrk nett-TV og er relativt fornøyde med det.)



Etter å ha bodd et par steder der vi har malt i varianter av hvitt (visjon, chi og ymse annet), har vi nå malt alle oppholdsrommene med hvitt (helt hvit base uten ytterligere farge) både på vegg og lister.  Veldig befriende uten fargestikk. 



Stilleben på skatollet i stua. Lysestake fra IKEA, kopp med øyenstikker fra Kremmerhuset, glasslysestaken er en bryllupsgave, bildet med linosnitt fra Ålesund er laget av meg og tegneklassen min våren 1998.) 

Her på smileullbloggen har det jo tidligere vært preg av fargefest. Her i Gårdboveien har vi foreløpig gått for en mer dempet fargeskala. Det betyr ikke at vi har løpt ut og shoppet som gale (foreløpig, i alle fall...) men at pangfargene og retrostoffene ligger i skapet for en stund. Basen vår (større møbler, tak og vegger) har faktisk alltid vært nøytral, selv om folk vanligvis (og med relativt god grunn!) blir overrasket når jeg påpeker det. 

Huset er nylig gråmalt utvendig, og inne var det gråmalte, gamle tregulv i gangen, trappeløpet og på soverommet. Det satte litt stemningen, og så syntes vi (eh, muligens mest jeg) at det var på tide å la de fine tremøblene våre komme til sin rett. De har druknet og tidvis kollidert litt med alt det fargeglade. 
Og for å være ærlig: Det er jo morsomt med en god grunn til å fornye seg, eller hva? 



Hadde fra før: 
Spisestuebord. 
Spisestuestoler. 
Hvit løper. 
Stuebord. 
Sofa. 
Sofapute med blader. 
Sofabord i teak.
 Cathrineholmbolle. 
Telysestaker. 
Brikke. 
Gulvtepper.

Kjøpt nytt: 
Pute med kjøttmeis (Kremmerhuset.) 
IKEA-rislampe (mens vi avventer plassering av lyspunkt i tak.) 

Ny hjørnesofa og nytt bord er bestilt, og disse to på bildet får plass i kjellerstua etterhvert. 
Hvis vi bare får tømt den for pappesker, da... ;-) 


Og for de nysgjerrige: Slik så det ut før vi malte. Blomstrete tapet (med mye bildemerker) i spisestua og en beige farge i stua. Den fine eikeparketten har vi kommet til at må være original fra -54.

Neste blogginnlegg blir om kjøkkenet, som da vi overtok så slik ut:


Stay tuned! ;-)