23 februar 2013

Luxo love

I lengre tid har jeg ønsket meg ny arbeidslampe til kontoret. Det har vi nemlig aldri hatt, og godt arbeidslys har derfor vært mangelvare. Jeg har stått med nød-lampe i hendene på IKEA et par ganger, men satt den fra meg i visshet om at dersom jeg først kjøper en nød-lampe, har den en tendens til å bli svært så permanent.


Og så! Hurra! Så fikk jeg bursdagspenger av mamma som bidrag til arbeidslampe. Da bar det rett til Illums bolighus for å handle Luxo. Ikke bare gir den veldig godt arbeidslys. Den er også veldig fin å se på. Og sannsynligvis kommer den til å vare resten av livet. Det er jo tre fine ting på en gang, det.




  



Og som om ikke dette var nok, har jeg til og med hatt vinnerlykke i det siste. Sjekk ut siste nummer av KK living – mest fordi det er et skikkelig inspirerende blad, og litt fordi du kan få gleden av å klippe ut dette lille bildet av meg under og henge på kjøleskapet eller noe.

Liker særlig at «fineste hjemmekontor» står i hermetegn. Og at jeg får kaffemaskin. Nam!



 

Oops. Jeg har visst blitt en sånn som poster ørten bilder av den samme tingen fra forskjellige vinkler. 
Flaks for deg at den ene tingen er en ganske fin ting. 

Jeg har dessuten vunnet en S U P E R F I N poster hos søte og knalldyktige An-Magritt. Den gleder jeg meg veldig til å både henge opp og vise frem fra alle bauger og kanter (fortrinnsvis forsiden). Den må bare få ramme først, og siden det var tomt på IKEA, kan det jo ta litt tid. Men An-Magritt: Den er kommet vel fram. Tusen, tusen takk! :-) 


16 februar 2013

Hurra for meg

For i går hadde jeg bursdag!
Jeg tok fri, og brukte dagen på å rydde og vaske hjemme, og på å bruke bursdagspenger på interiørshopping helt for meg selv. O lykke!

Resultatet: Blant annet tre nye puter.


 

Bartefrans fra Ferm Living, kjøpt hos Lune hjem her i Tønsberg. 
Puta ble inspirasjonen til å ta opp den sennepsgule fargen i trykket vi har over sofaen. Sammen med dus turkis blir det paletten på stua fremover. Tror det blir akkurat passe vårlig og akkurat passe vinterlig. :-) 







Og så er jo bartefrans veldig kul.






I helgen koser vi oss med masse guttekompiser på besøk, mens far i huset er i Vikingskipet og fryser mens han ser folk gå rundt og rundt på isen. Jeg synes vi er heldigst! ;-) 

God helg til deg! 

10 februar 2013

Ikke få panikk

Av og til har man god grunn til å få panikk.
Av og til har man god grunn til å la være.

Jeg satser for det meste på å la være.

I mellomtiden tegner jeg litt.









I all uhøytidelighet. 
Det er heldigvis ikke noen grunn til panikk. 


06 februar 2013

Kontraster

Hjemmet vårt bader i kontraster. Noen ganger så mye at jeg ikke finner veien mellom dem selv.
Vi dras mellom rot og orden, kaos og ro, knallfarger og nøytrale farger, mellom sprell og harmoni.
Som de fleste andre.

Jeg fikk aldri somlet meg til å bli med i TV-krok-utfordringen på NIB. Men TV-en (eller macen, som det egentlig er her i huset) passet fint til å bli med i kontrast-utfordringen.



Barn. Voksen. 
Manuell. Digital.  
Organisk. Stram. 
Design. Håndverk.
Fortid. Fremtid. 





Macen og Pantonekoppen representerer fremtid. 
Mens TV-benken, to gamle trekasser fra Devold som har fulgt meg siden jeg bodde på jenterommet, er historien. 
Mormorrutene er nye, men gamle til sinns. Mens Siesta-stolen er gammel og sliten, men ung til sinns... 



Priorita, min egen superheltinne, minner meg på kontrasten 
mellom det jeg vil rekke og det jeg faktisk kan rekke. Mellom drømmer og realitet. 
Og hun minner meg på at drømmene også kan nås bare man prioriterer riktig.

Kanskje har hun ubevisst dukket ut av sidene i Richard Scarrys fargebok, 
lest i fillebiter av meg på tidlig åttitall.  



 

Gult. Turkis. Rødt. En fargekontrast-trio jeg kommer så ofte tilbake til at det nærmest blir parodisk. 



Firkanta. Og rund. Litt som meg. 


Hvordan er dine kontraster?

:-) 






04 februar 2013

Stupestue

I disse «skal vi stupe»-tider: Vi ga programmet fem minutter, vi ble ikke overbevist. Vi har heller vår egen stupearena: Den nye sofaen.

Den ble bestilt i august, skulle dukket opp i oktober, men kom i hus den siste uka før jul. Den er veldig kjekk å stupe i, synes familiens to yngste. Det fulgte med hele tolv (!) puter, men en del av dem har vi satt andre plasser, siden stupbombingen i putekaoset medbrakte stadig putefiksing og på-plass-rydding.

Den ene halvdelen av stua begynner altså å falle på plass.
Nå mangler vi ifølge meg bare et teppe.


Sofa: Home and cottage.
Sofabord: Skeidar. 
Brett: IKEA
Pledd: Mitt Rørospledd fra 1998. 
Puter: Hjemmesydd + IKEA + Home and cottage
Lampe: IKEA
Bilde: Ørnulf  Opdahl. Fortjener at vi finner en lampeløsning som ikke skygger for hele bildet.


Moro med vidvinkel! 
Vi har ikke TV, bare en eldre imac som vi ser NRK nett-TV og TV2 Sumo på. 




Blader og bøker i kurver og kasser. Gode, gamle Siesta holder fremdeles stand selv om den må skrus til med jevne mellomrom og repareres når det begynner å knase i sammenføyningene.

Karnappet hadde vi tenkt å kutte bort. Helt til vi fikk originaltegningene fra ´54, og fant ut at det ikke var et teit påfunn fra åttitallet, men et opprinnelig bygningstrekk ved huset. Og så innrømmer vi at utsikten over Oslofjorden er ubetalelig og at karnappet skal få bli til tross for vår opprinnelige skepsis. 



Et litt pussig trekk ved dette huset er at det ikke fantes et eneste lyspunkt i taket på stua. Derfor gikk vi for denne lampeløsningen fra IKEA. I likhet med en og annen lampeløsning vi har hatt i andre hjem opp gjennom årene, er den ment å være midlertidig. Det vil jo vise seg om vi får rett, eller om mistanken om at den blir rett så permanent, slår til...

Den andre delen av stua, som er på bildet under, har vi ikke landet enda. En utfordring er at veggen her har tre ulike dybder. Litt av det skyldes pipeløpet, resten skjønner vi ikke helt poenget med. Planen er egentlig å lage en innebygd bokhylle her, som skal bli svart eller kanskje en annen mørk farge, og så ha lesekrok her. En bokhylle vil jo kunne løse dybdeutfordringene på en grei måte. Men så var det det med å få ut fingeren, da... ;-) Og hvor skal vi i så fall gjøre av skatollet? Og pianoet vil jo måtte flyttes litt? Kanskje til der skatollet står? For ikke å snakke om: Hva med monstertrucken, den hjemløse legoen, klesvasken og de tomme pappeskene?

Som dere skjønner er det mange viktige og grunnvollsrystende avgjørelser å ta.



Men sofaen, den er vi i alle fall fornøyd med!

01 februar 2013

Det er dette lyset

Det var i går det skjedde.
Jeg gikk av toget på perrongen i Tønsberg.
Som vanlig hadde jeg ikke rukket å få på jakka enda, men snublet ut av stillevognen mens macen nesten fremdeles surret og gikk. Normalpulsen var fremdeles ikke helt tilbake etter hektiske dager i Oslo: Korrekturer. Bilderedigering. Trykkeklare pdf-er. Alle januars arbeidstimer oppsummert i et par hektiske dager og kvelder.

Men idet føttene traff betongsteinene på perrongen, kjente jeg det:
Januar var over.
Februar var i gang, noen timer før tida.
Sola traff meg i fleisen. Og jakka som jeg skulle til å plukke ut av sekken, den fikk bli der.
Plussgrader. Smeltevåt asfalt. Kirsebærgreiner i blomsterbutikken.

Da jeg kom hjem, hadde de første løkspirene dukket opp i bedet inntil husveggen.
Og jeg ler fremdeles litt i fryd.

Februar!
Jeg liker deg enda bedre i Vestfold!




Lys i trappeoppgangen. Med skittentøyskurva klar til nestemann som er på vei opp.


Lys på pianoet. Og på gitaren. 
Vi tenkte å begynne å spille litt mer for å rettferdiggjøre å ha dem her. 
Originaltegningen av Priorita har fått plass på pianoet.


Lys over utsikten. 
Kjære Oslofjord. Jeg liker deg veldig godt. 


Lys på soverommet.
Til og med rotet ser ikke så verst ut i februarsol. 


Lys i soveromsgangen. Etter en dempet høst har jeg begynt å savne fargerike og tøysete interiørinnslag. 
Så de får komme, ett etter ett. Puslespill-Ålesund og Puslespill-Brekkestø fikk komme forrige uke.